Til Simen:

Du kan ha observert en ørliten forskjell til. Aronsen skriver “tölmää” i stedet for korrekt “törmää”. Men det blir ikke noe mer “kvensk” av den grunn. For dette er sannsynligvis en påvirkning fra samisk “duolbmat”, som betyr “tråkke på”. (På 1920-tallet fremholdt jo børselvfinnene, i følge Paulaharju, at språket deres var en blanding av finsk, samisk og norsk.)

Æ e imponert over alt du vet, Jan Erik! Sku ønske at æ kunne både samisk og finsk- men det blir nok bare med ønsket—
Børselvfinnene kalte vel språket for “vårt språk”- det var vel ganske naturlig at de etterhvert fikk sin egen dialekt av det kvensk/finske språket gjennom inngifte med nordmenn og samer og alle materielle utfordringer som nytt og ukjent kystlandskap og kultur bød på.

Takk til Pål Vegard for gode ord! Men det er likevel ikke noe mystisk ved det. Det handler kun om interesse. Og ting man syns er spennende, lærer man jo erfaringsmessig raskere enn emner man ikke finner noen særlig mening i.

Når det gjelder spørsmålet om hva børselvfinnene kalte språket sitt, så er kildene klare. Paulaharju spurte dem om dette på 1920-tallet, og fikk et kontant svar rett tilbake i ansiktet: “Vi är inga lappar. Finskan er vårt modersmål. Finska talar vi alla dar. Lapska talar vi inte, men förstår det ju. Och finnmarkiskan går sämst.” (Underforstått: Finnmarkiska=norsk)

Og dette er ganske naturlig, siden finsk jo er relativt nært beslektet med samisk, mens norsk ikke er det overhodet. Børselvfinnene kalte altså språket sitt FINSK, – ikke noe annet.

Man kan spørre seg hvorfor det var så viktig for dem å være tydelige overfor Paulaharju på nettopp dette? Jeg tror det kan handle om at de følte sin finske etnisistet bli satt under tvil. Samuli Paulaharju var jo en slags etnograf fra universitetsmiljøet i Oulu. Når han intervjuet børselvfinnene, hørte de jo selvfølgelig umiddelbart at han snakket et mye renere og bedre finsk enn de selv gjorde. Så når han da også spurte dem hva “de kalte språket sitt”, må de ha følt det som en klam og trykkende insinuasjon: “Han hører hvordan vi snakker, og tror vi er blitt samer!” Men det ville de ikke ha på seg. Så Paulaharju fikk svar på tiltale: “Vi er inga lappar. FINSKAN er vårt modersmål!”

Pål Vegard resonnerer videre, at det vel var “ganske naturlig at de etterhvert fikk sin egen dialekt av det kvensk/finske språket gjennom inngifte med nordmenn og samer og alle materielle utfordringer som nytt og ukjent kystlandskap og kultur bød på.”

At “materielle utfordringer som nytt og ukjent kystlandskap og kultur” skal ha betydd noe vesentlig for språkutviklingen, tror jeg ikke. De finske nybyggerne andre steder, som i Skibotn, Vadsø, Bugøynes etc., stod jo overfor likeartede utfordringer, – uten at det førte til samme grad av språklig degenerasjon som i Børselv.

Det handler nok heller – som Pål Vegard er inne på – om inngifte med (i all hovedsak) samer. Det var så godt som alltid slik, – at når en finsk nybygger tok seg en samisk kone, ble familien uvegerlig “samifisert”, (og derigjennom selvfølgelig også barna deres). Det betyr ikke at finsk språk forsvant. Men det finske ble gradvis trengt tilbake, til fordel for samisk. Og når dette fikk foregå i generasjon etter generasjon fra 1700-tallet og frem til i dag, er det vel ikke annet å vente enn at børselvfinsken etterhvert ble et slags kreolspråk med basis i finsk og samisk, slik det i dag fremstår.

Når dette kun har skjedd i Børselv, og ikke i andre finske bygder i Nord-Norge, har det nok sammenheng med at de finske innvandrerne dit kom i små porsjoner av gangen, – og til et utkantområde som nesten utelukkende var bebodd av samer. Det lot seg ikke gjøre å etablere mangetallige sosiale kolonier av “suomalaisia”, på samme måte som i Vadsø, Skibotn, Bugøynes, Vestre Jakobselv og andre steder, der innvandringen skjedde mer kollektivt, i form av “sjokkbølger”. For i de sistnevnte bygdene kunne finnene oppleve å være i majoritet. De behøvde i liten grad å ta hensyn til verken nordmenn eller samer.

Men ikke i Børselv. Der ble man gradvis og umerkelig assimilert inn i samisk språk og kultur. Delvis også inn i norsk. Det finske miljøet var rett og slett ikke stort nok til å kunne bedrive selhevding.

Avslutningsvis til Pål Vegard, som sier følgende: “Sku ønske at æ kunne både samisk og finsk- men det blir nok bare med ønsket—”.

Glem samisk i første omgang. Det er for vanskelig.

Men om du føler dine finske røtter sterke nok, skal du nå gå i gang med å lære deg finsk! (Det er samme språk som “kvensk”.) Og det klarer du helt utmerket! Riktignok er de fleste finske ord ugjenkjennelige i forhold til norsk. Men grammatikken er svært regelbunden, – langt mer enn i norsk og engelsk. Samtidig er setningsoppbygningen i muntlig finsk ganske så lik som i norsk. I tillegg er finsk skrivenormal (yleiskieli) ansett som verdens mest fullkomne skriftspråk. Lån et Linguaphone-kurs på biblioteket, eller kikk etter språkkurs på nettet. Jeg kan love deg!: Om du fra i dag av bruker én time hver dag på å lære deg finsk, vil du før Sankthans kunne følge med i alle NRK sine finsksendinger, og skjønne hva de snakker om. Ett år til, og du skjønner hva de sier. Ytterligere et år, og du skjønner hva de mener. Tre år etter dette skjønner du også hva de tenker.

Takk for masse gode tips og oppmuntring- tror jammen du har rett i at det bare er å sette seg et rimelig delmål i første omgang!
Pål Vegard blir kanskje litt forvirra over navneforvekslingen, men jeg har ikke noe imot å bli 30 år yngre!

Det er et viktig poeng at vi i en slik debatt om språk, kultur, rase og etnisitet, kan være enige om det dynamiske aspektet som kjennetegner enhver kultur. Videre vil en vel i dagens samfunn legge mer vekt på etnisitet enn på rase. Hitlers “rene” rase fantes ikke i virkeligheten. Samenes kultur er langt fra like den kulturformen som eksisterte for 50 år siden. Forfedrene våre fra de finske skoger, elver og sjøer, har i dag mange etterkommere som i dag ikke engang vet hvor de stammer fra. I vår nordlige landsdel er det, som du sier store kulturforskjeller alt ettersom hvor mange eller få som kom til et sted- en naturlig konsekvens var en minighettofisering bl.a. i Vadsø- og med da en påfølgende kulturell og språklig endring som ble helt ulikt Børselvkvenene.
Når det gjelder de kvensk/finske og kontakten med nordmenn og kysten, måtte de nødvendigvis lære seg en masse ord fra kystkulturen- som de da kunne nytte som lånord i eget språk.
Var det ikke slik at samer og kven/finske i Porsanger og Tana var de flittigste med inngifte?

Jan-Erik, du antyder vel ikke at jeg har sagt alt det du påstår? Er dette et triks? Hehe.

Ja, det sies at disse finske og kvenske nybyggerne giftet seg med samekoner, som satt på eiendom. Men kom det ikke finske og kvenske kvinner nordover? Hvor gjorde de av seg? Andre steder, uten å huske kilden, har jeg hørt at det var viktig for kvener og finlendere å “holde seg til sine egne” og ikke gifte seg med samer. Derav en del inavl også! I mange tilfeller oppga de seg heller som lapp for å ikke bli sendt rett hjem igjen av myndighetene her til lands.

Appropos “lapp”.

Jeg gjorde et kjapt søk på google (bilder) på “lappland” og fikk opp det jeg liksom hadde i hjernens minnebrikke fra før. Ville det være unaturlig for en finlender fra f.eks Övre Torneo å oppgi seg som “lapp”, tatt dette kartet i betraktning? I så fall ville det jo ikke være rart at det plutselig kom så mange “samer” (lapper) til Lyngen samtidig som det skjedde en enorm innflytting fra dagens Finland…

Jan-Erik: Dette står skrevet i den store kloke boken “Enontekiön vanhoja sukuja om Kippoinen”:
Nimi Kippoinen tavataan Kalajoella jo 1550-luvulla.
Erään norjalaisen tutkimuksen mukaan Enontekiön Kippoinen olisi saapunut Matarengista – mikä olikin usean uudistulokkaen lähtöpaikka.
Enontekiön kasteluetteloissa Samuelilla näkyy vain yksi lapsi, Jöns.
Paulaharju luettelee hänelle Pyssyjoella neljä mukana olevaa lasta: Matti, Maija, Kirsti ja Priita.
Kippoinen oli lähtenyt Peltovuomasta 1700-luvun puolivälin paikkeilla Utsjoelle ja jatkanyt sieltä Karasjoen kautta Porsangerinvuonolle Lemminjoelle (nyk. Lakselva) ja siitä edelleen Pyssyjoelle (Børselva)./ ‘Ruijan Suomalaisia’ s. 108-.
Kippoisen poijanpoika Pehr esiintyi sitemmin Stor – nimellä, samoin kuin Kyrö -suvusta tuleva Saadio/Stoor.

Flott om du vil oversette dette for meg!

Jeg er etterkommer av denne Jöns som Samuel fikk 9. 12. 1719 i Peltojärvi med Anna Jönsintytär som jeg antar døde i forbindelse med fødselen og at Jöns ble igjen hos slekt da Samuel dro til Norge.
Jöns tok etternavnet Stoor og giftet seg 25.03.1745 med Ingrid Pehrintytär Eira.

Navnet Kyrö har jeg et par slektsgrener til via navnet Hetta og videre til Nilimaa.

Hvilket område het Peltojärvi?
Jeg ser at Jöns sine etterkommere bosatte seg i Peltovuoma.
Jeg var der i sommer hvor jeg besøkte flere Nilimaaetterkommere.

Til Grete Alise:

Her er en norsk gjengivelse av den finske teksten din, slik jeg leser og forstår den:

Navnet Kippoinen møter vi i Kalajoki allerede på 1550-tallet. I følge et norsk forskningsarbeid skal Kippoinen i Enontekiö ha ankommet fra Matarenki – som jo også var opphavssted for mang en nykommer. I dåpsfortegnelsene fra Enontekiö sees kun ett barn etter Samuel, – Jöns. Paulaharju regner opp fire barn som han hadde hos seg i Børselv: Matti, Maija, Kirsti og Priita.

Kippoinen hadde reist fra Peltovuoma midt på 1700-tallet til et sted nær Utsjok, og hadde derfra fortsatt via Karasjok til Porsangerfjorden og Lemminjoki (nåtidens Lakselv), og derfra igjen videre til Børselv. (”Ruijan suomalaisia" s. 108)

Kippoinens sønnesønn Pehr dukker senere opp under navnet Stor, – det samme som Saadio/Stoor, med sitt utgangspunkt i Kyrö-slekten.

Peltovuoma er – i følge en finsk nettside – en bygd med rundt 200 innbyggere i Enontekiö kommune, som av den finske stat er erklært å være et område av særlig kulturhistorisk verdi.

Peltojärvi er i følge nettstedet “luontoon.fi” (=“ut-i-naturen”.fi) et stort og nærmest “fjordlignende” vann i samme område, “omgitt av tallrike mindre sjøer”.

Kiitoksia paljon Jan-Erik ystäväni :-)
Det var lærerikt :-)

Til “Gutta boys”!

Beklager at jeg forvekslet signaturene deres da jeg kommenterte innlegget fra Simen, og refererte til det som om det kom fra Pål Vegard. Neida, P-V, det var ikke et forsøk på "triks"" :-) Jeg rett og slett bare blingset i farten!

Så til Pål Vegard – og nå mener jeg Pål Vegard! – som skriver følgende:

“Det sies at disse finske og kvenske nybyggerne giftet seg med samekoner, som satt på eiendom. Men kom det ikke finske og kvenske kvinner nordover? Hvor gjorde de av seg? Andre steder, uten å huske kilden, har jeg hørt at det var viktig for kvener og finlendere å “holde seg til sine egne” og ikke gifte seg med samer. Derav en del inavl også! I mange tilfeller oppga de seg heller som lapp for å ikke bli sendt rett hjem igjen av myndighetene her til lands.”

At “kvenene” skulle ha stått i fare for å “bli sendt hjem”, tviler jeg vel på. For som Paulaharju refererer nordmennenes omtale av de finske nybyggerne:

“Kvänerna företräda den väredfullaste arbetskraften och det friska blod, hvarföuratan stora delar af norra Norge troligtvis alltjemt vore ubebodda.”

“Kvänerna äro sundt sundt, starkt, lifskraftigt folk. … De äro sjelfmedvetna och beundra icke andra nationaliteter. Men så äro de efven kraftigare, friskare, snyggare, och bevara bättre sina krafter och sin energi genom åren.”

Paulaharju konkluderer slik:

“Helt gärna tog därfor norrmännen emot kväner till sitt land, och i forna tider underlättade både regering och amtman genom påbud deras ankomst till ishavskusten. Och i finnarna fick man goda ödemarkskolonister och arbetare. En sträng trohetsed till rikets konung måste de fjällkomna i alla fall svära innan de fick fulla kustborättigheter. Fordom fick de gå eden på sitt eget språk.”

Videre:

“Det var lätt för folket från andra siden fjällen att bli medborgare i Vadsö och Finnmarken. Om nykomlingarnas vistelse bestämdes på följande vis i en också på finska tryckt “Instruks” från Finnmarkens amtman den 12. december 1871:

Som främmande rikes undersåte betraktas icke en utlänning som erkännar sig själv vara norsk undersåte och som:
a. har byggt, köpt eller för minst ett år förhyrt bostad i detta rike;
b. har tagit burskap i staden eller jordeköpebrev hos fogde;
c. i senaste skattelängd beskattas i län, stad eller socken i riket;
d. genom två års oavbruten vistelse har förvärvat hemortsrett på en ort i riket; eller
e. på nogot annat like oförtydbart sätt har meddelat det vara hans allvarliga avsikt att bliva norsk undersåte"

Som vi ser var de finske nybyggerne ganske velkomne i vår nordlige landsdel. De behøvde ikke “oppgi seg som lapp for ikke å bli sendt rett hjem”, for å si det pent.

Når det gjelder hvem finnene giftet seg med, så vil jeg tro det avhang av hvor man bodde. I homogene finske kolonier som Bugøynes og Vadsø fant man seg vel kanskje helst en partner av samme folk. Ikke fordi nybyggerne var etnosjåvinister, men ganske enkelt fordi “like barn leker best”. Men når en del av dem senere flyttet ut i distriktene ble det annerledes. For der bodde det overveiende samer. Og da fant de seg samiske koner. (Og jeg vil tro samejentene var rimelig lette å sjekke opp. For finnene var jo allerede berømte for sin sisu og tiltaksevne. Og er det noe kvinner liker, så er det mannfolk med tæl i.)

Men at det skulle ha eksistert en finsknasjonalistisk etnosentrisme som førte til “innavl”, slik Pål Vegard antyder, tviler jeg sterkt på. Det er ikke slik jeg kjenner mentaliteten fra mine egne finske røtter referert. De finske nybyggerne var overhodet ikke rasister, dessverre i motsetning til enkelte norske miljøer på samme tid. Våre finske nybyggere vurderte folk rundt seg ut fra individuelle kvaliteter, ikke ut fra etnisk tilhørighet.

Pål Vegard spør til slutt: “Ville det være unaturlig for en finlender fra f.eks Övre Torneo å oppgi seg som lapp? I så fall ville det jo ikke være rart at det plutselig kom så mange samer til Lyngen samtidig som det skjedde en enorm innflytting fra dagens Finland…”

Vanskelig å si.. Jeg kjenner vel forholdene i Øst-Finnmark best. Og der ville nok en slik omskrivning av egen etnisitet vært utålelig. Samtidig hadde nok også innvandrerne fra Kainuu en selvbevissthet som ville gjort det umulig for dem å begynne å kalle seg “lapper”, uavhengig av hvilke fordeler det ville kunne ha gitt dem. Hva angår tornedalingene, så vet jeg faktisk ikke. Kan hende hadde de en svakere nasjonalitetsfølelse enn folk fra de andre finske oppvandringsområdene, og derigjennom fant det lettere å la seg “omdøpe”, om de tjente på det?

Jeg vet faktisk ikke, Pål Vegard.

PS til alle dere som “abonnerer” på varsling av nye innlegg. Beklager at dere nå har fått tre varsler om samme innlegg her fra meg. Det er ikke meningen. Men det er forhold ved formatteringen her på Origo, som gjør at hele avsnitt kan forsvinne helt eller delvis, dersom man opererer med flere anførselstegn eller parenteser innenfor samme avsnitt.

Etter å ha postet et innlegg, leser jeg alltid igjennom det på selve tråden, for å se om det ble slik jeg ville. Og i kveld var det trøblete. Mye av det var blitt borte, flere ganger på rad. Så jeg slettet innlegget hver gang, og gikk igjennom teksten på nytt, for om mulig å luke vekk de tegnene som ødela for meg. Men nå skal det være i orden. :-)

Ei kestä, ystäväni.. :-)

Takk igjen Jan-Erik for et godt svar, du gir meg til stadighet nye veier å tenke på. Jeg mener ikke ordrett alt jeg skriver, la nå det være sagt ;-) Nå tenker jeg i hovedsak på dette med “triks”, mens andre ganger forsøker jeg å fremme noen poeng.

Slik jeg husker det ligger Kainuu noe øst. Når jeg søker det opp ser det ut til å stemme, og jeg får også opp Kajanaland og det minner meg om det Bjørnar har skrevet om at russerne kalte kvener for “kajanere” eller noe i den duren. Mine forfedre kommer hovedsaklig fra Øvre Torneo-området helt tilbake til 1470 sålangt vi kan se, men som jeg maste om tidligere, de ble omtalt som “Gaino-folket”. Det får jeg ikke helt til å stemme.

Grete-Alise, du snakker om en Samuel som kom til Norge? Vet du hvor han dro? Jeg leste et sted om en kven som het Samuel som kom til Manndalen i gamle Lyngen. Den som skrev det mente han er opphavet til at Manndalens poststedsnavn er Samuelsberg. Når dette kan ha vært vites ikke, men jeg kan tenke meg det var en gang på 1700-tallet. Dog skal det sies at disse “bibelnavnene” var populære på den tiden, spesielt de som kom “over grensa” brukte det mye iflg. forsker Helge Guttormsen. Han kunne også fortelle om kvener som bodde langt inne i dalene (blant annet reisadalen) i lange tider før noen viste om det. Mennesker som innvandret lenge før storflommene kom. Guttormsen har blant annet skrevet boka Lyngen Regionshistorie fra istid til Læstadius

Pål-Vegard: “min” Samuel Kippoinen og hans familie var de som først bosatte seg i Børselv.
Kipparifestivalen er oppkalt etter denne mannen og antall etterkommere er mange, både i Børselv og etter hans første sønn Jöns som altså er min forfader.
Jeg har også forstått det slik at enkeltindivider i mange århundrer har vandret ut mot og til Troms-og Finnmark-kysten. Noen har blitt, andre har dratt tilbake. Noen var birkarler som krevde skatt fra befolkningen.
Det kan jo hende at noen fant andre skatter og gjorde seg til fedre på disse turene…. :-) Alle var/er nok ikke av samisk slekt som i dag betegnes som sjøsamer. Kysten var visst også bebodd av folk fra mange andre nasjonaliteter som var kommet sjøveien fra Europa.

Så absolutt. Alt fra spanjoler til hollendere fant veien nordover. Jeg antar at det var fisken som brakte de hit, og ubebodd, vill natur. At de fra tornedalen fant veien hit har nok som jeg anslo tidligere med jungeltelegrafen å gjøre. De hadde nok hørt rykter om dette “paradiset”. På Skjervøy er det et sted som heter Hollendervika, I wonder why.

Dette med sjøsamer har også undret meg, og er mye mer interresant enn diskusjonen om vi skal kalle oss kvener eller finlendere. Kvenene slo seg jo ned ved havet, men nå sier Guttormsen at de mange slo seg ned oppe i dalene også. De skulle til “landet ved havet” skriver Hans Kristian Eriksen i boken “veien til havet”. De er i dag kjent som kystfolk. Plutselig en gang på, skal jeg anslå 80-tallet(?) dukket det opp et nytt begrep: “Sjøsamer”. Jeg har teorier om at majoriteten av disse såkalte “sjøsamene” ikke var samer. Men mennesker med sisu!

Til Pål Vegard:

Dette med at noen prøver å omfortolke sjøsamene til egentlig å ha vært finner, er ikke noe nytt. Men de som forsøker seg på dette er ikke i stand til verken å dokumentere eller sannsynliggjøre påstanden. Inntil i vår raste det en heftig debatt på Kvenfolket om akkurat dette. Jeg vil anslå at det ble postet et sted mellom 250 og 300 innlegg kun om denne ene problemstillingen. (Klikk deg inn der, og oppsøk tråder som “Myten om kvenenes rike” og “Kvensk skriftspråk vedtatt”. Der vil du finne en overveldende mengde bakgrunnstoff til belysning av teorien din.)

Undertegnede fulgte dette ordskiftet mest fra sidelinjen, fordi jeg ikke kjenner kildematerialet godt nok. Men etter en totalvurdering av det som kom fram i debatten, heller jeg nok mot å mene at dette er en politisk motivert teori uten rot i virkeligheten.

Når det gjelder de finske nybyggerne fra 1700-tallet og utover, så er det – som tidligere fremholdt – ikke noe mystisk ved dem. Både Paulaharju og andre kilder gir oss et klart bilde av hvem de var, og hvor de kom fra. Mange av dem giftet seg med samer, både i innlandet og på kysten, og ble “samifiserte”. Dette vet vi. De ble assimilert inn i den samiske kulturen, til en viss grad selv, og i fullkommen grad deres barn og senere etterkommere. Men det handlet ikke om at sjøsamekulturen i utgangspunktet var finsk. Det dreide seg om at en del finner gjennom ekteskap med samer frivillig “gikk over til å bli samer” selv også.

Om vi da søker oss lenger tilbake i tid, – til vikingtiden og middelalderen, blir bildet kan hende et annet. For på den tiden hadde de østersjøfinske folkegruppene – herunder Pål Vegards forfedre – hjemstavn i områdene rundt Finskebukta. Nord for dem var det uendelige ødemarker, befolket i all hovedsak av samiske veidefolk. Østersjøfinske grupper, som mange karelere, hadde imidlertid latt seg verve som leiesoldater under russiske dynastier. Flere hæravdelinger var derfor hyppig til stede både i Finnmark og Troms, for å utøve russisk fyrstemakt.

Det er etter mitt syn ikke usannsynlig at en del av disse soldatene kan ha blitt igjen i landsdelen, og giftet seg inn i den sjøsamiske befolkningen som allerede var der. Men vi finner ikke klare avtrykk etter dem idag, – i hvert fall ikke i form av påvirkning på samisk språk. Men de kan selvsagt ha etterlatt seg andre spor, som vi idag ikke klarer å se, fordi de nå inngår som del av det vi omtaler som samisk kles- og redskapskultur. Selv om ingen kilder verken kan påvise eller sannsynliggjøre en slik påvirkning, finner jeg det ikke usannsynlig at den både kan og bør ha skjedd.

Avslutningsvis til Pål Vegard, som mener at begrepet “sjøsamer” plutselig oppstod på 1980-tallet. Det gjorde det så definitivt ikke! “Mierrasapmelazzat/sjøsamer” har vært et begrep innen samisk selvforståelse så langt tilbake i historien det overhodet er mulig å spore. Men i motsetning til andre samiske grupper – som for eksempel reindriftsutøverne – var sjøsamene gjenstand for et ganske sterkt fornorskningspress. Så i stor grad sluttet de å hevde seg som samer, og konverterte til å bli “norske”. Og da ble selvfølgelig også ordet “sjøsame” borte fra alminnelig språkbruk.

Om begrepet “plutselig” dukket opp igjen på 80-tallet, så har nok det å gjøre med at anerkjennelse av egne samiske røtter igjen ble “stureint”. Man behøvde ikke lenger feie det under teppet. Uansett tror jeg dette må ha vært et eget fenomen i Troms og Nordland. For i Finnmark har begrepet “sjøsame” levd uavbrutt i mange hundre år. Der ble det aldri borte.

Mierrasapmelazzat var nytt for meg! Man lærer så lenge man lever. Men det var neppe fastboende samer i alle fjordhull. F.eks så er det usikkert om det bodde samer før rydningsmennene fra Tornedalen dukket opp i min hjembygd. Noen vil jo bastant hevde det, men ingen bevis er lagt frem. Her er det veldig in å være sjøsame i dag, og diverse tellinger senere viser jo at det var samer, eller “lapper” som de ble registert som, her. Derfor stiller jeg meg det spørsmål: var disse lappene samer eller finner? Det rare er jo at bygda, som mest sannsynelig var øde da de første rydningsmenn kom, plutselig hadde flere lapper enn finner… enda det var innvandringsflom fra Tornedalen rundt den tiden.

Pål Vegard skrev:

“Karjalainen og Kajaner er det heller ikke stor forskjell på. Det første er de fra Karelen-området såvidt jeg vet, og det siste er navnet russerne brukte på kvener.”

Svar:

Knud Leem som virket som misjonær og prest i Finnmark på første halvdel av 1700-tallet og var en godt belest man som kjente til flere klassiske forfattere som Saxo Grammaticus, Adam Bremen, Ottar, Ptolomæus og Tacitus og han skrev følgende om kajanerne i sitt verk utgitt i 1767:

“Russerne kalde deres Lapper, blant andet, Kajenni, hvorved de give tilkiende, at de holde dem for eet Folk med Qvænerne [Cajani] som vist nok er en Finlandsk Nation.”

Her kommer det fram ifølge ham eller hans kilder at russerne kalte sine lapper blant annet for kajenni og at de anser dem som samme folk som kvenene (cajani) som vistnok var en Finlandsk Nation.

Men det kommer her frem flere interessante momenter:

1) Kajenere er også et navn for samer hos russerne. Knud Leem oppgir ikke en kilde for denne påstanden men jeg leser det samme i Scheffers Lapponica utgitt i 1674 kap 6 s. 17 som han oppgir å ha kjentskap til i andre kontekster. I Lapponica derimot så er ikke kajenni koblet til begrepet kvener, kun til begrepet lapper og cajani.

Så en mer riktig fortolkning av Scheffer er at russerne betrakter kajenni og lappene som samme folk. Men heller ikke Scheffer er nødvendigvis helt “stueren” for han setter likhetstegn mellom det russerne kalte samer kajenni med navnet på provinsen i Finland kalt Cajani og det er vel det Leem tolker Scheffer som at kajenni og cajani begrepet er det samme og videre selv til at det er kvener.

Her kan det være som Jan Erik var inne på tidligere i tråden at det har skjedd en endring av betydningen av ordet etter den finske ekspansjonen som endret den etniske sammensetningen i området. Koblingen mellom kvener og cajani er da av nyere dato.

2) Cajani folket er en Finlansk Nation.

3) Ifølge Scheffer 1674 så er Cajani en provins i Finland. Begrepet Finland er altså langt eldre en nasjonalstaten Finland som ble opprettet i 1918 og Cajani var en provins innenfor det som ble kalt Finland.

4) Det er en grunn til at Knud Leem skriver _"kvenene [cajani] som vistnok var en Finlandsk Nation." Med en slik utrykksform viser han at han ikke har egen førstehånds kjennskap til dette. Det vises da også til fulle når han skriver ut fra egen erfaring om “finlenderne” eller “de svenske finner” og ikke om kvener i Finnmark. Det skal jeg komme tilbake til.

Pål Vegard skrev:

“Så glemmer man at det innvandret mange finsktalende allerede på midten av 1700-tallet, ble disse registert?”

Svar:

Her er det igjen interessant å se hva misjonæren og presten Knud Leem skrev av egne erfaringer med disse finskættede for her kan man trekke ut en rekke opplysninger fra samtiden med de første “kvenske” innvandrerne/nybyggerne:

1) Det første Leem observerte var at de svenske finner eller finlendere ikke var særlig begeistret over at man fra norsk-dansk hold kalte samene for finner som var den utgruppe betegnelsen de selv foretrakk og at de mente at man her heller burde kalle dem lapper som de hadde tradisjon for. Dette viser at de første bølgene av “kvensk” innvandring allerede på begynnelsen av 1700-tallet foretrakk utgruppenavnet finner eller finlender om seg

“Men de Svenske Finner eller Finlændere derimod holde det sig, som jeg kand bevidne af Erfarenhed, for en Tort, at man kalder Finmarkens Beboere Finner, og paastaae, at de bør hede Lapper. Formedelst saadanne Aarsager nævner jeg dem fast allevegne med bemeldte Navn.”

2) Den andre observasjonen Leem gjorde var at samene i Finnmark var fullt klar over de nyankomne finlendernes egenbetegnelse suoma-. Så hvis det var slik at disse finlenderne som ankom kalte seg selv for kainuu-, cajani eller kvener så burde denne egenbetegnelsen ha vært kjent for samene. Finlendernes egenbetegnelse var også kjent for pitesamene i 1780 som bodde vest for den finske befolkningen i Torneådalen. Disse brukte i samtiden også kainolats- om norske eller svenske bønder.

“Hertil kommer, at Finnerne kalde en Findlænder fast ligesom sin egen Nation Somaladzh, eller, Suomaladzh, som i det formerede Tal heder Some eller Suome, og Finlændernes Sprog kalde de Some-gieel [conf. n. 5.]”

Pål Vegard skrev:

“Mierrasapmelazzat var nytt for meg! Man lærer så lenge man lever.”

Svar:

Jeg har ingen problemer med å spore denne oppdelingen i historiske kilder tilbake til 1500-tallet.

Pål Vegard skrev:

“Men det var neppe fastboende samer i alle fjordhull. F.eks så er det usikkert om det bodde samer før rydningsmennene fra Tornedalen dukket opp i min hjembygd. Noen vil jo bastant hevde det, men ingen bevis er lagt frem.”

Svar:

Dette høres litt ut som boerne som slo seg ned i sør-afrika påstod at det ikke bodde noen andre der de slo seg ned og at derfor mente de hadde de full rett til å slå seg ned der og holde andre folk unna med vold. Det var en sannhet med modifikasjoner. Det bodde kanskje ikke folk akkurat der de slo opp husene sine eller akkurat når de slo opp husene sine og begynte å dyrke landet. Lokalbefolkningen var helt eller delvis nomadiske og beveget seg over større områder. De bodde der noen ganger i året eller var ikke i området på flere år. De brukte området når forholdene var gunstige for det.

Tilsvarende så bodde kanskje ikke samene i absolutt alle fjordhull hele tiden, men jeg er ikke i tvil om at selv de kan ha tidsvis ha bodd og brukt såkalte ubebodde fjordhull eller har hatt flyttinger innenfor eller mellom fjorder regelmessig eller beveget seg til der ressursene måtte ha vært regelmessig eller uregelmessig. Så å si området var “ubebodd” må gjøres med varsomhet.

Pål Vegard skrev:

“Her er det veldig in å være sjøsame i dag, og diverse tellinger senere viser jo at det var samer, eller “lapper” som de ble registert som, her. Derfor stiller jeg meg det spørsmål: var disse lappene samer eller finner? Det rare er jo at bygda, som mest sannsynelig var øde da de første rydningsmenn kom, plutselig hadde flere lapper enn finner… enda det var innvandringsflom fra Tornedalen rundt den tiden.”

Svar:

Det spørs hvilke tellinger eller skattedokumenter du snakker om og hvilke dokumenter. I folketellingen i 1865 f.eks så var oppdelingen finner eller lapper hvor begge betydde samer som en seperat kategori fra kvener. som var finske.

Hvis en leser Schnitlers protokoller (1743-1745) for deler av Troms så kommer det frem at det ikke bare kvener av den storfinlandske nation som kom over fra dagens Sverige, men også svenske samer. Enkelte av de kvenske vitnene som Schnitler avhører er selv gift med svensk-samiske kvinner og har barn. Det er interessant at disse kvenene stort sett bruker det samiske navneverket og ikke noe finsk navneverk for å beskrive områdene omkring seg. Kanskje fordi de ikke fantes noe særlig av det?

Pål Vegard skrev:

“Ville det være unaturlig for en finlender fra f.eks Övre Torneo å oppgi seg som “lapp”, tatt dette kartet i betraktning? I så fall ville det jo ikke være rart at det plutselig kom så mange “samer” (lapper) til Lyngen samtidig som det skjedde en enorm innflytting fra dagens Finland…”

Svar:

Det ble allerede på 1600-tallets samlet inn materiale om den samiske befolkningen i de svenske lappmarker som senere ble brukt som bakgrunnsmateriale for utgivelsen av Lapponica av Scheffer i 1674. I dette innsamlede materiale i hovedsak fra lokale prester (hvor flere også kunne samisk) kom det frem eksplisitt hva disse “lappene” kalte seg selv og hva de kalte lappmarkene, det var henholdsvis sabme og sabmien.

I dette samme materialet så gjengis også eksplisitt egenbetegnelsen til den finske befolkningen i Torneådalen som _suomi-. Så da vet vi allerede på 1600-tallet før den “kvenske” innflyttingen til Norge fra Torneådalen så kalte den finske befolkningen seg i området seg selv for suoma og kalte landet sitt Finland for Suomi. Dette bekreftes ytterligere av at denne egenbetegnelsen også finnes i tidlige ordbøker fra 1700 tallet fra den pite-samiske talende befolkningen vest for Torneådalen og i Knud Leems samiske ordbok fra Finnmark (1725-1738).

Jan Erik skrev:

“Og jeg forlanger å bli trodd! Så sent som i går antydet jeg at jeg føler for å melde meg inn i en organisasjon til fremme av finsk språk og kultur i Nord-Norge. Jeg fremholdt at NFF nok ville være den riktigste havnen for meg, ideologisk sett. Men så synes det jo å være mer “sisu” i Kvenlandsforbundet, da. Så jeg er neimen ikke sikker…

Og om så skulle skje.. Hvorfor ikke KF? La gå at de presenterer “draumkveder” og historieforfalskning på sine hjemmesider. Men de er da i hvert fall resultatorienterte! I motsetning til NKF og NFF. Livet har lært meg å se stort på ting. Det kan hende viktigste ordtaket vi har i norsk, går slik: “La ikke det perfekte bli det godes fiende.” Og jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg visdommen i dette."

Svar:

Den resultatorienterte historieforfalskningen og konspirasjonismen ville for meg vært en alvorlig barriere i seg selv men på den annen side hvor realistisk er det at Kvenlandsforbundet noen gang skulle få gjennomslag for sitt historiesyn utenfor sitt eget forbund? Heller lite tror jeg iallefall på de mer kontroversielle punktene, men det er nok større grunn til å tro at de får gjennomslagskraft innenfor finsk språkpolitikk. Så hvis en er litt pragmatisk så trenger ikke historieforfalskningen å være et stort problem hvis en har ambisjoner innenfor språkpolitikk. Men hvis du skulle finne på å melde deg inn ville de akseptert deg som medlem? Det er vel såvdit jeg forstår et grunnleggende fundementalt skille mellom forbundet og deg i forhold til forståelsen av kvenbegrepet og i enkelte deler av historiesynet.

Til Jan:

Det er på ingen måte slik at KF kun bedriver historieforfalskning. Særlig forbundets leder Bjørnar Seppola besitter store kunnskaper om den finske innvandringen til Nord-Norge fra 1700-tallet og fremover. Hva angår denne epoken, har jeg aldri funnet grunn til å stille spørsmål ved noen av hans utlegninger, – i hvert fall ikke det jeg kan huske.

Problemet angår tiden før dette. Forsøkene på å sannsynliggjøre en kontinuitet mellom sagatidens kvener og de finskættede miljøene som idag kaller seg kvener, syns jeg ikke de kommer godt ut av. Kildematerialet tøyes lenger enn det finnes vitenskapelig grunnlag for, – noen ganger også direkte kontradiktivt i forhold til motstridende tolkninger som har blitt “kvalitetssikret” gjennom fagfellevurderinger. Hvorvidt disse bestrebelsene fortjener betegnelsen “historieforfalskning” får vel bli et skjønnsspørsmål. God vitenskap er det nå uansett ikke.

Men jeg tror egentlig ikke at KFs historieforståelse stikker så veldig dypt. Det handler vel mest om pragmatisk brødpolitikk: Kunne man på en eller annen måte få en slags urfolksstatus, lik den samene har, ville man også få helt andre muligheter til å revitalisere finsk språk og kultur i Nord-Norge. Og en slik strategi har jeg faktisk forståelse for, selv om jeg ut fra mitt strengt historisk-vitenskapelige ståsted ikke kan anerkjenne den. For jeg ønsker også sterkt en revitalisering av det finske i Nord-Norge, men mener at denne bør kunne finansieres ut fra andre kriterier enn “klientstatus”. Imidlertid ser jeg at min visjon kan virke utopisk. For i Norge har pengeregnet fra Nordsjøen gjennom snart en mannsalder gjort oss ute av stand til å tenke resultatorientert. Selv de enkleste spørsmål kompliseres inntil det uløselige. Dette er vårt lands tragedie.

Hvorvidt jeg ville blitt godtatt som medlem av KF, vet jeg ikke. (Jeg har så langt ikke gjort alvor av å melde meg inn i noen av de nevnte foreningene.) Men jeg tror faktisk det. Leder Bjørnar Seppola og jeg har et forhold preget av gjensidig respekt. Ja, vi er faktisk også venner på Facebook.

Det Kvenlandsforbundet skal ha ros for – slik du selv er inne på – er ambisjonene innen finsk språkpolitikk. Her er jeg helt på linje med dem. Hvis man ønsker å revitalisere en kultur, er faktisk språkbevarelse en bærebjelke. KF har forstått det, og jobber målbevisst i riktig retning.

Apropos Facebook. Kvenlandsforbundet har nå etablert egen gruppe på Facebook med følgende interessante logo:

Følgende er å lese om gruppen under “beskrivelse”:

“Foreningen har bl.a som formål å utforske og overvåke kvenenes og det forne Kvenlands kultur, historie, bosettingshistorie, språk og rettigheter, – hvorav sistnevnte også omfatter bruksrett til land, vann og naturressurser.

Foreningen søker å nå dette mål gjennom forskning og innsamling av informasjon samt ved å formidle den kunnskap som vinnes.

Foreningen tar også standpunkt og gir uttalelser om forhold som berører kvenenes situasjon i dagens samfunn. For mer info se kvenland.net"

Det er ennå ikke så mye stoff eller diskusjoner på siden men ser at det er noen innlegg angående kvenland på kart i bl.a skoleatlas..

Vel.. Jeg er ikke særlig aktiv på Facebook. Så dette har jeg ikke fått med meg. Men la dem nå bare drive på. Historiske påstander må uansett underbygges vitenskapelig, om de skal kunne slå rot.

Til Jan Hansen: Takk for sist.

Jeg sa aldri at området her var ubebodd. Men det diskuteres også her hvem de første som kom hit var. Og det må jo sangfuglene vite og legge frem bevis for. Men jeg tør nok anslå at de første fastboende var rydningsmenn fra de djupe finske skoger, som talte finsk. Det er funnnet redskap her fra steinaldertiden hvis jeg ikke husker helt feil, og hvem som har brukt disse redskapene tør jeg ikke spekulere i, men det er nok som du sier streifende jaktfolk. Slik at bevegelser har det vært her. Men når jeg drar til syden på ferie, så vil jeg ikke si at jeg har bodd der. Hvis jeg flytter rundt alt ettersom hvordan vær og beiteforholdene er, så bor jeg ingen steder!

Vel, det stemmer nok at de selv kalte seg “suoma” i Tornedalen på 1600-tallet. Såvidt jeg vet var “kvener” et navn de finske nybyggerne ble beskrevet med da de inntok Norge. Forsåvidt var det ikke nødvendigvis før det kom kvener til Norge, noen var nok her allerede i 1600, om ikke før, selv om det ikke var fra de store innvandringsbølgene. Dette ifølge forsker H. Guttormsen i alle fall.

Suomi er forsåvidt navnet finlendere bruker når de snakker med hverandre om sitt hjemland den dag i dag? Hvor kommer så navnet “Finland” fra? Skal vi si at det er feil, bare fordi finlenderne bruker Soumi når de snakker seg imellom? Du skriver at “den finske befolkningen” kalte seg “suomi”. Den finske befolkningen? Så de kalte seg ikke “finsk”? Du skjønner kanskje hvor jeg vil..

Hansen skriver: “Dette viser at de første bølgene av “kvensk” innvandring allerede på begynnelsen av 1700-tallet foretrakk utgruppenavnet finner eller finlender om seg”. Og det var din tolkning eller din måte å si det på. De tenkte nok ikke over hva de foretrakk, men at de ikke ønsket at en annen folkegruppe fikk et navn de gjerne kjente seg igjen med. Eller at de rett og slett mente som du også nevnte, at “lapp” var noe samene ble assosiert med og at det var deres.

Pål V. skrev:

Slik at bevegelser har det vært her. Men når jeg drar til syden på ferie, så vil jeg ikke si at jeg har bodd der. Hvis jeg flytter rundt alt ettersom hvordan vær og beiteforholdene er, så bor jeg ingen steder!

Svar:

Så ved å beleilig omdefinere ”bosetning” til noe som ikke inkluderer nomadisk bosetning og sesongbosetning for du det altså til at det ikke har vært noe bosetning i området for de første finske nybyggerne flyttet inn i området og dermed at disse var de første til å bosette området?

Pål V. skrev:

Forsåvidt var det ikke nødvendigvis før det kom kvener til Norge, noen var nok her allerede i 1600, om ikke før, selv om det ikke var fra de store innvandringsbølgene.

Svar:

Sjøfinnemantallet fra 1601 oppgir at østfinner eller kvener tidligere kom til de sjøsamiske området og for å kreve inn skatt og handel. Karelerne har trolig også hatt tilsvarende aktiviteter i området enda tidligere og det har definitivt også nordmennene i lange tider. Men det endrer ikke det faktum at dette har vært opprinnelig et samisk område så lenge historiske kilder kan berette.

Pål V. skrev:

”Suomi er forsåvidt navnet finlendere bruker når de snakker med hverandre om sitt hjemland den dag i dag? Hvor kommer så navnet “Finland” fra? Skal vi si at det er feil, bare fordi finlenderne bruker Soumi når de snakker seg imellom? Du skriver at “den finske befolkningen” kalte seg “suomi”. Den finske befolkningen? Så de kalte seg ikke “finsk”? Du skjønner kanskje hvor jeg vil..”

Svar:

Ordet finn er opprinnelig et germansk ord med etymology tilbake til vandrer, jeger det samme er ordet kven som etymologisk har rot i ordet kvinne. Begge ordene har altså rot i germansk og er derfor eksonymer. Det betyr at andre har gitt suomi-folket disse merkelappene. Finnene har kalt seg selv suomi siden 1300-tallet der deres egenbetegnelse nevnes første gang i Novgorods krøniker.

Men det stopper ikke der. Ifølge avdøde professor i finsk-ugriske språk Bjørn Collinder i “det samiske språket och samernas äldre historia” fra 1980 så betydde Finland ”Samenes land” fram til 1200-tallet hvor betydningen går over til å bety området som i dag kalles Egentlige Finland på den sørvestlige delen av dagens Finland. Dette støttes av at betegnelsen lapper først dukker opp på 1200-tallet i øst-nordisk kontekst for å kunne skille mellom finner som i finlendere (suomi) og lapper som samer. I vest-nordisk kontekst så har finner betydd samer helt til nyere tid.

Pål V. skrev:

”Og det var din tolkning eller din måte å si det på. De tenkte nok ikke over hva de foretrakk, men at de ikke ønsket at en annen folkegruppe fikk et navn de gjerne kjente seg igjen med. Eller at de rett og slett mente som du også nevnte, at “lapp” var noe samene ble assosiert med og at det var deres.”

Svar:

Jeg er ikke sikker på om du selv er klar over hva du skrev ovenfor men jeg skal ta en ny gjennomgang. Mitt sitat fra Leem 1767 var:

“Men de Svenske Finner eller Finlændere derimod holde det sig, som jeg kand bevidne af Erfarenhed, for en Tort, at man kalder Finmarkens Beboere Finner, og paastaae, at de bør hede Lapper. Formedelst saadanne Aarsager nævner jeg dem fast allevegne med bemeldte Navn.”

1. Ordet ”tort” på norsk ifølge Wikipedia: “1.(law) offense against someone, an insult or inconvenience caused to someone”. En rimelig sikker tolkning er da at finnlenderne fant det fornærmende at man kalte samer for finner.
2, De brukte ordet ”bør” som betyr at de foretrakk at samene i stedet skulle kalles lapper. Det er ikke et ordvalg en bruker hvis de ikke selv tenkte over hva de foretrakk som du skriver.

Jan Hansen skrev:
Så ved å beleilig omdefinere ”bosetning” til noe som ikke inkluderer nomadisk bosetning og sesongbosetning for du det altså til at det ikke har vært noe bosetning i området for de første finske nybyggerne flyttet inn i området og dermed at disse var de første til å bosette området?

I Manndalen er det såvidt meg bekjent ikke funnet noen ting som tyder på samisk bosetning før folkeinnvandringen fra Finland. Kanskje ikke etter det heller. Hvordan det plutselig dukket opp så mange samer der kan man jo bare spørre seg. I en fjellside er det dog funnet gamle spydspisser som var anslått flere tusen år gamle, men hvem det tilhørte og om de bodde der eller bare streifet er jo umulig å si. Når jeg sier bosetning så tenker jeg på de som slo seg ned og dyrket jorden. På den tiden spydspissen ble funnet var nok store deler av dalen havbotn.

Jan Hansen skrev:
Sjøfinnemantallet fra 1601 oppgir at østfinner eller kvener tidligere kom til de sjøsamiske området og for å kreve inn skatt og handel. Karelerne har trolig også hatt tilsvarende aktiviteter i området enda tidligere og det har definitivt også nordmennene i lange tider. Men det endrer ikke det faktum at dette har vært opprinnelig et samisk område så lenge historiske kilder kan berette.

Mange av de sjøsamiske områdene du snakker om var nok bebodd av ikke-registerte kvener “også”. I hvertfall om man skal tro forsker Helge Guttormsen, som forsåvidt har vært med (om ikke enda) i samemanntallet. Birkarlene fra Finland eller Russland krevde skatt hos sine egne med andre ord. Og mange av disse kvenene blir i dag regnet som sjøsamer og områdene de bodde i blir regnet som sjøsamiske områder. Trolig fordi de lærde strides med begrepet “sjøfinn”.

Jan Hansen skrev:
Ordet finn er opprinnelig et germansk ord med etymology tilbake til vandrer, jeger det samme er ordet kven som etymologisk har rot i ordet kvinne. Begge ordene har altså rot i germansk og er derfor eksonymer. Det betyr at andre har gitt suomi-folket disse merkelappene. Finnene har kalt seg selv suomi siden 1300-tallet der deres egenbetegnelse nevnes første gang i Novgorods krøniker.

Jeg hørte en gang at samene i Galgo-området før kalte manndalinger for golgolaccat som betyr vandrere, vandrerfolk. Manndalingene selv har i senere tid brukt ordet på rømlinger (f.eks på skurker som ble satt fri fra fengsel sørpå mot at de dro nordover). Disse rømlingene kunne jo plutselig dukke opp over skogsgrensa. Hvorfor samene i Galgo kalte folket i Manndalen for vandrerfolk vites ikke, min teori er jo at de visste at manndalingene hadde sine røtter langt nede i de finske jaktmarker og hadde vandret nordover. Hvorfor Ottar valgte å betegne kvenene som “kvinner” finner jeg noe ulogisk, men har ingen bedre forklaring.

Jeg tenker: Hvis det er galt å bruke ordet kven, siden finlenderne ikke bruker det om seg selv, er det vel like feil å bruke “finlender”? Eller?

Pål V skrev:

“Når jeg sier bosetning så tenker jeg på de som slo seg ned og dyrket jorden.”

Så ved å passe på å definere bosetning til å ikke inkludere bosetningen til en nomadisk eller sesongflyttende jakt, fiske og fangst befolkning som ikke dyrker jorden oppnår du dermed det du ville og kan erklære Manndalen for å ha vært samefri ved ankomsten av de finske nybyggerne. Men ser man til andre kilder f.eks Schnitlers eksaminikasjonsprotokoller fra 1742 til 1745 så for man presentert stort sett et samisk navneverk for topografien omkring, ikke bare av samene men også av de finske nybyggerne som ikke skjulte at de var finske.

“Birkarlene fra Finland eller Russland krevde skatt hos sine egne med andre ord”

Jeg ville tro birkarlene kunne se og høre forskjell på en same og en finlender. Men kommer det fram fra brikarlenes skattelister at de også skattla finlendere i Troms og Finnmark eller Kåfjord spesielt?

“Hvorfor samene i Galgo kalte folket i Manndalen for vandrerfolk vites ikke, min teori er jo at de visste at manndalingene hadde sine røtter langt nede i de finske jaktmarker og hadde vandret nordover”

Dette har jeg aldri hørt om så jeg kan foreløpig ikke gå god for det, men hvis dette skulle være riktig så trenger man ikke å konstruere en forklaring langt nede i de finske jaktmarker. Det er velkjent fra historiske kilder at den sjøsamiske befolkningen har flyttet mellom 2 eller flere sesongboplasser. Inne i fjordene om vinteren og ute ved kysten om sommeren eller avhenging av hvordan ressurser har vært tilgjengelig i løpet av året.

Da har KLF snudd bunken. Det er viktig for KLF å etablere historisk kontinuitet for kvenbegrepet i Finnmark tilbake til Ottars kvener. Men det opplagt et problem at Ottar aldri nevnte noe om kvener på sin reise fra Bjarkøy til Bjarmland. Det er derfor nødvendig for å etablere historisk kontinuitet ved å omdefinere finn-begrepet fra å bety samer til egentlig å bety kvener. KLF i Sverige jobber tilsvarende for å omdefinere lapp-begrepet til egentlig å ha betydd kvener (fra 1850 og tidligere) for å etablere historisk kontinuitet med kvenbegrepet der (se tidligere innlegg). Dette har selfølgelig lite for seg. Det er mulig å spore relativt enkelt eksplisitt tilknytning av lappe- og finnebegrepet til samenes egenbetegnelse i historiske kilder tilbake til 1500-tallet. I en islandsk kilde som viser tilbake til hendler fra 1 000 e.kr finner vi den absolutt eldste kjente eksplisitte koblingen mellom begrepet finn og samenes egenbetegnelse.

“De etablerte forskerne er nokså samstemte om at “finnene” i Nord-Norge i middelalderen alle var samer. Men det er vanskelig å avgjøre om denne enigheten kommer av at det virkelig forholder seg slik, eller om grunnen er at alle forskerne er rekruttert fra samme miljø. Det er også enigehet i det etablerte fagmiljøet at kvenene er kommet sent, – fra 1500-tallet. Vi som mener at kvenene har vært her meget lenge, blir omtalt som amatørforskere og uten “bevis”. Men middelalderkildene omtaler bare “finner”. Hvem klarer vel å avgjøre om en skribent i middelalderen med begrepet “finner” har ment “samer”? kvenfinner? eller begge deler?"

For meg står det klart at man med begrepet “finner” har ment folk som snakker finsk og med begrepet “lapper” har ment folk som snakker samisk (lappisk), men det er slett ikke alle enige i……
Egentlig handler det om hva men selv mener høres riktigst ut. Eller hva man velger å tro på?